... at jeg får være Hans ....

Pappaen min, Hans Johnny Nielsen, begynte å skrive ned fortellingen om oppveksten sin noen år før demens satte en stopper for mer skriving. Da hadde han kommet til han som 17 åring forlot Haugesund og tok fatt på en utdannelse i marinen. Derfra og fram til 2014, har jeg ved hjelp av det jeg har hørt, opplevd og funnet i intervjuer og artikler fullført historien.

Fra forordet:

Å hete «Hans» har jo brakt en del munterhet. I korpset i Haugesund refererer de den dag i dag til pappa som Hans Nielsen Hauge – for, som de gamle soldatene minner meg om: «Hans vokste jo opp på Hauge!».

Men også flere sanger refererer til navnet «Hans» – da er det gjerne «Han der oppe» det siktes til. En frisk strengemusikksang fra 70-tallet hadde refrenget:

«Det synger i mitt indre når jeg tenker på at jeg får være Hans i dag!»

Pappa sang det med stor innlevelse – og han var glad i den doble betydningen. Han har vært, og er glad for at han får være Hans! Da har du fått forklaringen på bokas tittel.

Les, le, gråt og tenk: Det er godt å være Hans i dag!

ISBN 978-82-997436-2-4